Krisekommentar I


Denne artikkelen er skrevet av Trygve Ask og Jonathan Romm og ble først satt på trykk i Norsk Form Bulletin nr. 20 1998.

 

La de tusen blomster blomstre.

Debatten om krise i norsk design fra et frøperspektiv.

Er det mulig å snakke om krise i et spirende design-Norge? En eventuell krise forutsetter at det en gang fantes en gullalder eller i det minste bedre tider i norsk design. Som to nyutdannede og relativt unge designere ønsker undertegnede å introdusere et litt annet perspektiv i debatten; et frøperspektiv.

Vi stiller oss spørsmålet om det er et sunt og stimulerende press Peter Butenschøn setter på ferdigvareprodusentene og designmiljøet når han stiller spørsmål om det er krise i norsk design. Designere, ferdigvareindustrien, politikere, forretningsfolk og designpromotører er alle i samme båt når vi ønsker å heve kvaliteten på norske ferdigvarer. Vi synes derfor at Norsk Form og Norsk Designråd heller burde søke å bryte ned grenser i stedet for å forsterke dem. Slik debatten har forløpt synes det som om ideen om de "to verdener" (Trinelise Dysthe i Dagens Næringsliv) snarere er befestet heller en redusert.

Fra vårt ståsted burde Norsk Form heller være en inspirator og kulturkatalysator enn stilpoliti og helsearbeider for norsk design. Å hevde i riksdekkende media at norsk design er i bakevja kan fort bli som å trampe på et spirende norsk designmiljø (selv om det skulle være sant). Det er langt stykke fra å hevde at alt er i den skjønneste orden til å male fanden på veggen. Selv om blomsterbedet ikke er fullt av vakre blomster betyr det ikke nødvendigvis at plantene er døde eller visne. Det kunne jo være at det nettopp er sådd.

Designdebatter kjennetegnes ofte av at det diskuteres mange forskjellige ting på en gang. Bekymringen over at Norge ikke er kjent som en designnasjon er et tema som har dukket opp. Men er det nå egentlig så viktig å være en designnasjon? I Danmark har man nå kommet opp i den kjedelige situasjon at unge møbeldesignere praktisk talt blir blokkert fra arbeidsmarkedet av gamle designguruer som definerte god design på 50- og 60-tallet. Fraværet av guruer med stagnerte ideer om god og dårlig design er en situasjon unge norske formgiver bør gripe med begge hender. Som en større, amerikansk fottøyprodusent pleide å si: Just do it!

Å studere sin egen navle for deretter å konstatere at den ikke er like fin som alle andres er ikke et sunt tegn. Alt som blir laget i Norge i dag er per definisjon norsk design. For å utvide og forbedre ferdigvareproduksjonen i Norge bør det fokuseres på inspirasjon, knowhow og markeder utenfor Norge. En arena som har mange andre og sterkere krav enn at et produkt skal ha et "norsk" design. Design er og blir en kommersiell aktivitet selv om ikke det betyr at design kun skal foregå på bedriftenes såkalte formålsrasjonelle premisser. Ferdigvareproduksjon er allerede en form for kulturproduksjon, på samme måte som at alle produkter som er formgitt av en designer nødvendigvis bør kunne selges.

Et annet tema som har dukket opp i debatten er hva som er god og innovativ design, og hvordan designere eventuelt bør jobbe for å oppnå dette. Fra vårt perspektiv så er dette en foreldet problemstilling Norsk Form og Norsk Designråd bidrar til å holde i live sammen med mer etablerte deler av designmiljøet. Men så er det jo nettopp slike problemstillinger som er med på å legitimere designorganisasjonenes virksomhet. Dette kan det være en av årsakene til at yngre designere ikke finner en debatt om krise i norsk design verken oppklarende eller matnyttig.

Fra vårt lille frøperspektiv ser vi at det finnes et utall måter å praktisere design på. Den kompetansen, det talentet og de interessene som enkeltdesignere innehar er høyst varierende både innefor og på tvers av designdisiplinene. Vi er av den oppfatning at dette er et en bra situasjon. Å hele tiden prøve å finne frem til en enhetlig definisjon av design som skal tjene den gode offentlige smak er etter vår mening kun med på å ytterlig marginalisere oss som faggruppe. Fri flyt av inspirasjon og kompetanse over faggrensene er den beste gjødsel for et spirende norsk designmiljø. Designdisiplinene er med nye medier, nye kommunikasjonsløsninger og nye produksjonsmetoder inne i en rivende utvikling og transformasjon. Idealene om gode designforbilder og "god norsk design" blir derfor tapte skanser som yngre designere hverken synes å ha tid til, eller interesse av å dvele ved.

Denne faktiske tverrfagligheten  burde i første omgang komme til uttrykk ved å samle GRAFILL, NID, NIL og NTKD i en organisasjon. En slik organisasjon ville gjennom et designtidsskrift, forelesninger, debatter og andre fora kunne bidra til tverfaglig utveksling av kompetanse, erfaringer og ideer. Sammen med en økning av studieplasser innen design, målbevisst bruk av virkemiddelapparatet og en politisk vilje til å styrke ferdigvareproduksjonen så behøver vi kanskje ikke rope om krise i norsk design neste gang vi ønsker å skape debatt.
 

Jonathan Romm
industridesigner

Trygve Ask
industridesigner og stipendiat ved AHO

  Updated 27.08.98 by Trygve Ask